Parterapi
Etter mange års erfaring med par erfarer jeg at noe «går igjen», hos mange par.
De fleste parene, som kommer i parterpi, utrykker at de ønsker å bedre kommunikasjon og forståelse for hverandre.
Ofte er det de samme mønstrene som trigger. Mange par uttrykker at disse triggerne får en «snøballeffekt», de kommer raskere og raskere og blir strørre og større med tiden.
Fremfor å lytte til den andre og dele sin egen sårbarhet og behov, ta intiativ til reperasjon og tilknytning, kommuniserer paret med angrep og forsvar, som igjen øker kommunikasjonsvanskene.
Det blir da ofte sagt og gjort ting, som skaper enda større vansker for paret.
Min rolle er å støtte paret til å øke bevissthet på det som skjer mellom paret og komme med forslag til andre måter å kommunisere og samhandle på.
Når paret kommuniserer ut fra hva som skjer på innsiden, deler behov og viser sårbarhet, vekker dette ofte empati og omsorg for hverandre. Tolkninger og beskyldinger, kan erstattes av det som er. Det å tydeliggjøre det som er å utforske andre måter å kommunisere og samhandle på, kan synliggjøre for paret hva som er mulig og ikke mulig.
Når paret deler det som skjer å innsiden, skaper dette ofte større forståelse og omsorg for hverandre.
Det kan være følelsen av å ikke være bra nok, følelsen av å ikke ha verdi for partneren, frykt for å miste partneren hvis jeg viser mitt sanne jeg, tydliggjøring av behov og grenser, kan jeg stole på deg, er du der for meg hvis jeg trenger det, kan jeg stole på at de endringene jeg ser nå varer m.m.
Mønsterene som oppstår mellom par kan være påvirket av tidligere tilpasninger, fra oppveksten.Det å forstå egne og parteners tilpasninger, kan støtte paret med å forstå det som skjer. Det kan skape større toleranse for hverandre.
Ofte er det der hvor paret er forskjellige at det kan bli vanskelig å forstå den andre. Det å kunne håndtere denne forskjellen, uten å miste seg selv eller parteneren kan være krevende.
Det er viktig at vi jobber innenfor rammer, hvor det er trygt nok til å dele fra innsiden og kunne ta inn den andre. Dette er mitt ansvar.
Følelser er ønsket og bra i terapirommet, følelser kan gi viktig informasjon om behov og grenser.
Det kan også være nyttig å snakke om hvordan følelser kan reguleres, slik at paret får noen verktøy til å håndtere og forstå egne og den andres følelser bedre.
Hvordan og hva trenger partneren min og jeg når jeg blir lei meg, sint osv. Dette kan være helt forskjellig.
Det å utforske seg selv og partneren på en åpen måte, kan være spennende og krevende. Det krever tilstedeværelse, aktiv lytting og en åpen og nyskjerrig instilling til seg selv og partneren.
Jeg bistår paret med dette.
Min rolle blir å støtte paret til å få frem det som er.
Når det som er blir tydeliggjort, kan paret få flere handlingsalternativer.